torsdag 14. oktober 2010

Kong vinter og sykepleierdåp

Det er minsugrader og snø her og jeg har enda ikke fått skiftet om til vinterdekk. Det skal gjøres idag!

Herlige Fredag. Hadde vært herligere hvis jeg ikke hadde så mye å gjøre i helgen. Men det får man ta som det kommer.

Akkurat nå sitter jeg på skolen og skal snart åpne Anatomiboka. Helt utrolig å føle at man har kontroll på det faget. Godt! Her stresser vi oss igjennom boka på ca 4 måneder og har eksamen 16 Desember. Da må man bruke mye tid på lesing slik at man får med seg alt. Jeg føler at å lese er omentrent det eneste jeg gjør om dagene.
Vi har nettopp hatt Hygiene eksamen også. Det blir spennende å se resultatet på den i neste uke.
Skriveoppgaven om taushetsplikt ble godkjent, og det var jo enda godt!
Føler at ting går rundt og at jeg henger godt med. Trives fortsatt kjempegodt og er ovebrevist om at jeg har valgt rett vei å gå.

Dagene går jo mest i skole. Men ungene har jo all fokus på ettermiddagene og kveldene.
Igår var vi ute å spiste og handlet inn vinterklær. De var så flinke og lette å ha med seg rundt omkring på butikkene. Merker at de begynner å bli større og det er så gøy med alle nye ord og setninger.
Sander babbler mye enda, men har også kommet seg med pratingen og jeg forstår mer hva han sier i lange setninger. Han har blitt mer tydelig i språket.
Arian prater som en foss og har sterke meninger om det meste. Sta som han er.
Herlig <3

Sykepleierdåpen var en opplevelse utenom det vanlige. Når vi møtte opp måtte vi ha på oss bleie og spise sjokoladepudding fra ei bleie, drikke eplejuice fra en urinflaske og shotte til vi ikke klarte mer. Noen tok kveld veeeldig tidlig grunnet all shottingen. Vi måtte synge og danse for andreklassingene som var utkledt som sykepleiere. Vi hadde også rebusløp der løsningsordet var Clavicula (Latinsk for kravebein).
Vi hadde en slags stafett der klassen ble delt i to og skoene våre stablet i en haug på gulvet. Det var om å gjøre å få på seg sine sko så fort som mulig å springe tilbake så neste kunne starte helt til det var fritt for sko. Tror aldri jeg har fått på meg et par støveletter så fort før i hele mitt liv! Og det med en god blanding av tyrker, Sambucca, sjokoladepudding, eplejuice, øl og hvitvin i kroppen.
Jeg ble døpt til et latinsk navn (Husker ikke hva det var). Men det betydde i hvert fall å drite på seg. Haha, veldig gøy.
Alt i alt hadde vi det skikkelig moro og det var en vellykket kveld!

Skulle gjerne ha lagt ut noen bilder her, hvis jeg hadde hatt noen. Kameraet mitt er helt kaputt og de bildene som ble tatt er det andre i klassen som har.
Får sørge for å ha et kamera klart til neste gang vi skal gjøre noe sprell på skolen i hvert fall!

mandag 6. september 2010

Skriveoppgave




Vi har nå begynt på vår første skriveoppgave på skolen. Merker at det er noen år siden jeg har skrevet noe som helst - forutenom denne bloggen her da.

Sliter med problemstillingen. Har "tenkt" frem to problemstilliger til nå, men er så vanskelig å finne stoff til akkurat de problemstillingene jeg har laget meg.

Må bruke hodet her altså. Dette er ikke som i Anatomi, der man kan lese seg til svaret...

Det er nok ikke fullt så ille som jeg skal ha det til da.
Det er bare det med å komme i gang etter 3 års opphold fra skolebenken.

Temaet er taushetsplikt og så har vi skrevet problemstillinger ut ifra det. Jeg tenker litt på å skrive om noe rundt hva legens opplysningsplikt innebærer og hvor grensen går når det gjelder å holde taushetsplikten ved abort hos mindreårige, (under seksuell lavalder).

Virker som et bredt tema, men det er ikke mye å finne om det på nett i artikler ol.
Er jo veldig intressant da, eller hva synes dere?

Er vel ikke noe annet å gjøre enn å bare hive seg ut i det og stå på som bare juling, så blir det nok bra til slutt!
Ønsk meg lykke til!

onsdag 1. september 2010

Tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen

Plutselig var vi i September og høsten er et faktum.
Det er jo bare å se ut vinduet så skjønner man jo fort at sommeren er tapt.
Det regner ute og byen er grå.
Jeg har vondt i de fleste ledd i hele kroppen og gjesper hvert halve minutt.
Man kan vel ikke gjøre så mye mer enn å glemme det dårlige været og heller sette seg inne på skolen å kose med Anatomiboka.
Anatomi, litt av et utfordrende fag må jeg si.
Mye pugging, men det er også det mest intressante faget synes jeg.
Gøy å lære om kroppens funksjoner og å kunne koble den kunnskapen opp imot livet i hverdagen.

Det går flott faktisk og jeg trives kjempegodt på skolen.
Jeg har blitt veldig glad i folkene i klassen og på skolen generelt. Mange trivelige mennesker her fra overalt faktisk.

27 August var det Skjomen - Helt rått. (Festival i Skjomen.)
Og det var også helt rått! Koste meg masse med TNT på menyen på fredagskvelden.

Har også fått telefon fra barnehabiliteringen i Tromsø. De kommer hit 25.Oktober og skal observere Sander i Barnehagen. Så har vi et oppsummeringsmøte senere på dagen. Er spent på hva de har å si og hva vi nå konkret kan forholde oss til/hva som blir gjort.

Dette ble bare en kort oppdatering fra denne fronten for denne gang.
Kan ikke sitte å kose meg med blogg nå når jeg skal bruke tiden på Anatomi og vi har eksamen den 16 Desember. Bare å lese så det sitter!
God Høst!

onsdag 11. august 2010

Å være student

Nå har vi bare vært to dager på skolen da, men allerede stortrives jeg som bare det. Blir kjent med masse nye, trivelige folk både i klassen og ellers på Høgskolen.

Vi er en ganske stor klasse og faktisk en del gutter også! Noe som ikke er så vanlig på sykepleie bachelor.
Bra at mannfolkene begynner å se veriden av det yrket også synes jeg.

Første skoledag var Tirsdag den 10.August. En herlig dag med masse sol!
Vi ble delt opp i grupper og hadde omvisning på skolen, navneleker og masse annet. På ettermiddagen ble det grillet lam og biff med tilbehør.
Det var helt nydelig mat!

Idag har vi fått en slags innføring i hva sykepleier utdanningen dreier seg om. Bøker osv... Mye foredrag, men jeg synes det er veldig intressant.
Gleder meg til vi kommer skikkelig i gang med undervisning og oppgaveskriving.

Sander og Arian er som vanlig i barnehagen og merker vel ikke så mye til at Mamma har blitt student. Men de merker nok at jeg er veldig glad om dagene.
Jeg føler at jeg har så mye å være glad for!
To nydelige gutter, en herlig kjæreste og en kjempeflott klasse som jeg tror jeg kommer til å stortrives med! Dagene går i jo ett når man har det bra merker jeg.

Etter middag idag var vi i en barnehage på Ankenes og lekte sammen med Mats og lille Nora. Det var morsomt, men kjenner på kroppen nå når ungene har tatt kveld at jeg har hatt en lang dag. Skal bli godt med litt søvn og tar nok tidlig kveld.

På Fredag skal de nye studentene på bytur. Det er vel en slags omvisning på uteplassene i byen.
Jeg skal hive meg med på det tror jeg, selv om jeg er ganske kjent her fra før av. Er jo gøy å bli bedre kjent med folk i klassen.

Siden vi har så få uteplasser her i byen får vi vel bare ta oss en runde og så repetere litt etter hvert sånn at "omvisningen" tar mer enn 10 minutter.
Etter hvert kan det jo hende at noen glemmer at de faktisk har vært i samme bar opptil flere ganger på en kveld.

Jeg gleder meg virkelig til disse årene fremover som student.
Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det med ungene i praksisperioden på 8 uker i år.
Da må jeg jobbe både dag, ettermiddag og noe natt.
Trenger noen som kan ta vare på ungene da.
Hente dem i barnehage, gi dem middag, legge dem og passe på.
Tante Linda og Toivo har tilbudt seg, men de skal jo snart ha smått selv så da får de nok annet å gjøre om dagene :-)
Får tenke litt på det. Er jo ikke hvem som helst som kan gjøre det.
Det må være noen i familien som kjenner ungene godt og som jeg kan stole på. Vanskelig å ha lite familie som bor i nerheten.
Men det må vel ordne seg på et vis. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi opp.

Nå skal jeg snart ta kveld. Er sliten og gleder meg til en ny dag imorgen.
Da skal vi på tur til Beisfjord og gå opp imot Lillevannet (Om jeg husker rett).
Det blir trivelig!

onsdag 4. august 2010

Regnbort dag eller solglimt dag?

Regnet øser ned om dagene her. Solen tittet forsiktig frem idag, men trakk seg fort tilbake. Kanskje det blir bra i helga?
Vi har hatt en ganske dårlig sommer med få godværsdager. Men gud så fort disse månedene har gått. Det har skjedd så mye på kort tid.
Guttene blir større og mer selvstendige. Arian har virkelig kommet i trassalderen og skal klare absolutt alt selv.
Veldig fint at han prøver, men av og til er jeg nødt til å hjelpa han og det liker han ikke i det hele tatt.
Jeg har mange ganger måttet dra på smilebåndet av å observere han mens han styrer med sitt. Prøver på å vaske kopper og klær. En skikkelig liten hermegås er han. Snakker som en foss gjør han også. Herlig>

Sander kommer seg også veldig fint med språk og er mye flinkere til å forklare hva han vil og mener. Raserianfallene har begynt å roe seg og han er for tiden ganske lett å håndtere. Bare man er flink å snakke med han og forklare hva som skjer i god tid før det skjer ser det ut til at han takler det meste ganske bra. Han har fått en "yndlingslek".
Han går på badet, setter troppen i vasken og fyller opp med vann. Så bader han bilene sine. Jeg har til tider måttet låse baddøren for han har laget litt oversvømmelse et par ganger.

Akkurat nå er ungene i barnehagen og jeg sitter hos Mamma og låner internett. De flytter til Sverige om ikke så alt for lenge. Gruer meg litt til det siden jeg er vant til å ha dem i nærheten.
Men skal prøve å reise opp på besøk til dem omentrent hver ferie jeg har fra skolen. De skal flytte til Övertorneå. En nydelig plass i Norrbottens län der jeg har bodd store deler av mitt liv. Sommeren der er nydelig og vinteren ekstremt kald.

Den 10 August begynner jeg på Høgskolen her i Narvik. Er så spent at jeg tror jeg kreperer snart! Har fått innvilget stipend og lån. Og idag har jeg vært på nav å søkt om utdanningsstønad. Så da er alt i boks. Må bare vente på svar på denne siste søknaden.

Når jeg ser ut nå har sola kommet tilbake og varmer kjempegodt på ryggen min gjennom vinduet her. Tror jeg skal avlsutte og heller gå ut å nyte varmen så lenge det varer.
Håper på en fin dag!

tirsdag 3. august 2010

Hvis det er mulig er det gjort, er det umulig skal det gjøres!


Så var det jammen på tide å oppdatere bloggen igjen. Er jo kjempelenge siden jeg har vært å skrevet noe som helst her. Dagene har gått fort unna og vi har hatt mye å gjøre.

Barna har hatt ferie fra Barnehagen i nesten 5 uker. Vi har koset oss masse med grilling og bading de dagene været har vært deretter.

Den 18 Juli dro jeg, Sander og Mats til Tromsø på barnehabiliteringen. Arian dro til Pappan sin i Ballangen. Oppholdet i Tromsø varte i tre dager og dagene gikk med til observasjoner av Sander og en masse spørsmål til meg som er mor og kjenner han. På ettermiddagene koste vi oss med turer rundt omkring. Vi var på Steakers og spiste utrolig god biff. Burger King var heller ikke ille :)

Sander hadde en kjempefin tur og trivdes med å få all oppmerksomheten disse dagene. Bilturen opp og ned gikk kjempeflott, mye på grunn av at Mats har Dvd-spiller i bilen slik at Sander fikk se film på turen, og vi tok ofte pauser.

Den tredje dagen hadde vi en oppsummering med psykologen på barnehabiliteringen og jeg fikk vite at jeg kan forholde meg til diagnosen Atypisk Autisme. Dette vil si at han har en mildere form for Autisme. Se linken: http://www.lommelegen.no/805445/atypisk-autisme

Selv om jeg var forberedt på denne diagnosen kjente jeg at det var tungt å få det bekreftet. Jeg hadde mange tanker som surret rundt akkurat der og da. Jeg så for meg Sander som skoleelev og som voksen og tenkte på hvordan han kommer til å klare seg. Etter jeg fikk roet meg ned litt begynte jeg å tenkte litt mer positivt. Nå har han en diagnose og vi har noe fast å forholde oss til. Han får den hjelpen han trenger i barnehagen og videre i livet siden en god del hjelpeapparater åpner seg for oss nå som han har en diagnose. 

Psykologen skal komme til Narvik i løpet av høsten og observere Sander i barnehagen og hjemme før han skal ha et oppsummeringsmøte der jeg kan velge hvem jeg vil ha med i tillegg til barnehagepersonal, PPT osv.  Jeg har pratet med hele familien for å høre om hvem som vil være med på dette. Det kan være greit å få med seg siden psykologen da forklarer hvilken grad av Autisme Sander har og hva som er hans "særtrekk". 

Vi dro hjem fra Tromsø, Onsdag den 21. Juli.  Det var veldig godt å komme hjem igjen å få se Arian som både jeg og Sander har savnet. Sander hadde med seg to like leker som han hadde fått på Burger King og den ene ga han til Arian helt på eget initiativ med en gang de møttes. De lo og pratet/bablet med hverandre og jeg kjente morshjertet smelte ved tanke på hvor knyttet de to er til hverandre. 

Alt i alt hadde vi en fin tur med mange fine opplevelser. Det var veldig godt å ha Mats med seg oppover som var litt mer kjent enn meg. Han er også en kjempefin støtte å ha opp i alt som skjer i livet vårt nå og han er en person jeg kan prate med om alt.

Den 26.Juli fikk jeg svar på skolesøknaden min. Jeg kom inn på sosionom i Bodø og stod som nr 3 på ventelisten på sykepleierstudiet i Narvik. Med litt is i magen takket jeg nei til Høgskolen i Bodø og satset på at jeg skulle komme inn i Narvik.

En liten uke senere ringte de meg fra Høgskolen i Narvik og tilbydde med plass. Jeg takket ja og var veldig glad! 

Jeg begynner på skolen den 10 August og er veldig spent. Klarer nesten ikke å vente! Endelig er jeg "i rute" igjen når det gjelder utdannelsen min. Jeg har måttet vente i 3 år på grunn av familieforøkelse og det har gjort meg mer sterk og gitt meg mer motivasjon. 

To flotte gutter har jeg fått som er hele verden for meg. Jeg vil jobbe steinhardt for å klare å få meg en utdannelse slik at jeg er sikret fast jobb og barna er de som motiverer meg mest akkurat når det gjelder det. 

søndag 6. juni 2010

Endelig!



"Livet er ikke et problem som skal løses, men en virkelighet du skal lære å mestre."


Etter å ha brukt hele helga på flytting og ordning i den nye leiligheten, kan jeg endelig synke tilbake i sofaen og ta det med ro.
Har nå fått pakket ut alt og synes faktisk at dette er den triveligste plassen jeg noen gang har bodd på.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått hjelp av Ida, Kenneth, Toivo og Linda gjennom hele flyttingen. Mens Sander var hos Farmor og Arian hos Mormor.
Kenneth ordnet en henger som vi fikk låne helt gratis.
Må innrømme at jeg var nervøs ved tanken på å bruke henger på min bil som går så dårlig for tiden.

Det gikk bra til slutt i alle fall, etter mye stress og smerter i rygg. (Vaskemaskinen tok knekken på meg).
Ida pakket ut nesten alle eskene, mens jeg og Kenneth tok de store tingene.
Det ble ganske fort koselig og hjemmekjært her takket være Idas innsats.
Barna har også fått et kjempefint rom med god plass, i forhold til der vi bodde før.

Etter vi hadde fått flyttet alle ting ble det noen glass hvitvin på oss flyttefolk.
Vi tok oss også en tur ut og hadde det veldig gøy!
Alt i alt, en bra fredagskveld selv om man var sliten.

På Lørdag fikk jeg pakket ut alt av klær.
Litt av en jobb siden jeg på Fredag lette etter et par sko jeg skulle ha på meg ute som var sporløst forsvunnet.
Jeg tømte nesten alle søppelsekker bare for å finne de skoene.
Dagen etter kom jeg jo plutselig på at de lå hos en venninne av meg.
Bortkastet roting av meg å tømme de sekkene, med andre ord.

Idag (Søndag) har jeg vært å hentet ungene og vi har spist kveldsmat på det fine kjøkkenet vårt, sett film og dusjet. Det var ingen problemer ved leggingen i det hele tatt.
Herlig! Jeg tror de likte soverommet sitt like mye som meg.

Imorgen må jeg begynne å vaske rundt i den gamle leiligheten.
Skal bli godt å få det unnagjort også!

Kan ikke få takket vennene mine godt nok for all hjelp.
Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.
Med mye tanker og grubling de siste par måneder har det vært godt å vite at man har mennesker rundt seg som bryr seg og er der, så man kan få luftet tankene sine om alt og ingenting.
Man ser virkelig i slike tilfeller hvem som er ekte venner.
Takk for at dere er de dere er ;)

torsdag 3. juni 2010

Stem på Sander!

Prøver å vinne lanoungen 2010.

Stem her: http://www.lano.no/bidrag/sander-nordland-4

Takk ;)

mandag 31. mai 2010



Jeg har hatt noen travle dager nå med underskriving av ny husleiekontrakt, og har ordnet med depositum.
Har endelig funnet en leilighet som passer meg og barna, så da blir det flytting til helgen og jeg gleder meg.
Mye stress siden begge barna fikk omgangssyken nå i helgen, men heldigvis begynner de å bli bedre.
Under flyttingen skal Sander være hos Farmor og Arian hos Mormor.

Må bare skryte at de flotte vennene jeg har! Og en familie som bestandig stiller opp.
Det er kjempemange som har tilbudt seg å hjelpe til med flyttingen.
En god venn har til og med ordnet henger og tilbudt seg å være sjåfør.

Klarer ikke helt å se for meg at jeg skulle kjøre med henger selv skjønner dere.
Det hadde blitt rivningsprosjekt hele veien fra der jeg bor nå og ned til den "nye" leiligheten.
Hvis jeg skulle rygget med henger hadde jeg nok truffet og knust alt i en mils omkrets.
Da er det bra at man har folk til å hjelpe seg ;)

Nå må jeg bare hive meg rundt å få pakket alt jeg har stablet opp.
Gruer meg litt da jeg ser at bare det siste året har jeg skaffet meg mye unødvendig å drasse på.
Går en del penger nå på flyttingen og reparasjoner på bilen.
Men da er det jo bra at jeg fikk igjen på skatten, ellers hadde det nok ikke gått rundt i det hele tatt her.

Nå skal jeg få ungene i seng og se om jeg er i pakkeform.
Har et par esker liggende, men må nok skaffe et par hundre til kanskje?
Folk må bare si ifra hvis de har noen de vil bli kvitt. Jeg trenger!

onsdag 26. mai 2010

Idag fikk jeg rettet på nesten alt som gikk galt igår.
Var på Nav klokken 9.00 og de beklaget at de enda en gang hadde gjort en feil ved å stoppe sykepengene mine.
De hadde inne en legeerklæring fra legen der det står at jeg ikke kan være i aktivitet, så hun jeg pratet med kunne ikke skjønne at de ikke hadde sett dette før de stoppet utbetalingen.
Det blir i hvert fall ordnet nå, håper jeg.

Var å så på en leilighet idag. Den var veldig koselig og nyoppusset.
Håper jeg får den. Men det var mange andre der også å så på den.
Skal se på en annen leilighet på Fagernes også. Der var det 3 soverom så det hørtes jo kjempeflott ut.
Er bare spent på hva de skal ha i husleie de som leier ut.
Må jo se an litt hva jeg har råd til også.

Idag har Sander spist masse middag.
Godt å se at han har dager der han "fyller opp", siden han har perioder der han spiser nesten ingenting.
Har så lyst til å kjøpe han en sykkel med støttehjul. Han elsker å sykle og er veldig flink.
Får se hva man får til når skattepengene kommer.

Fikk også brev fra UNN i Tromsø idag. Der står det at om jeg vil ha time tidligere enn til høsten må jeg ta kontakt med HELFO Pasientformidling. Kanskje vi kommer inn på et annet sykehus da, siden det er fritt sykehusvalg i Norge.
Håper bare at vi slipper å vente helt til høsten.

Nå skal jeg vaske koppene mens guttene ser en film som heter "Venner for livet".
Det handler om en gutt og en hund som er bestevenner.
Ungene elsker den filmen, de er helt oppslukte.
Må vel få tak i noen esker også slik at jeg kan begynne så smått med å pakke.
Blir småkvalm av å tenke på å flytte.
Men heldigvis har jeg venner rundt meg som hjelper meg.





En dag møtte kjærlighet og vennskap hverandre.
Kjærlighet spurte vennskapet: "Hvorfor finnes du når jeg allerede eksisterer?"
Vennskap svarte: "For å lage smil der du etterlot deg tårer."

tirsdag 25. mai 2010

Hva vil morgendagen bringe?



Etter enda en ganske så søvnløs natt, startet dagen ganske så hektisk også.


Jeg kan ikke huske siste jeg sov en hel natt.
Sander er så urolig om nettene og sover lite.
Så da blir det problemer på morgenen for både meg og han med å komme oss opp.
Arian som sover som en stein er morgengullet mitt og vekker meg bestandig.
Herlige blide gutten til Mamma!
Vi var ikke i barnehagen før i halv 8 tiden.
Høres ikke så ille ut, men for oss blir det litt kaos da Sander er vant til å bli levert nede på avdelingen sammen med Arian ca kl 7.15.
I halv 8 tiden må han leveres oppe på sin egen avdeling og da blir han ganske forvirret og sint. Rutinebrudd er ikke noe han liker.
Heldigvis er de fullt klar over dette i barnehagen, så han fikk være nede å leke med Arian en stund selv om de andre var gått opp.

Senere på dagen fant jeg ut at Nav har stoppet utbetalingen av sykepengene mine for at jeg ikke har arbeidsgiver. Dette hørtes rart ut for meg.
Jeg har levert sykemelding frem til den 13 Juni.
Har jobbet som vikar i en 100% stilling og ikke hatt fast jobb.
Men jeg har vel krav på sykepenger uansett?
Har allerede fått utbetaling for forrige måned, så jeg skjønner ikke hva de roter med.
Dette gjør bare stresset jeg føler ifra før av enda værre.
Jeg har to barn og en husleie som skal betales innen den 1. Juni.
Dette skal de få høre imorgen, da jeg nå egentlig er skikkelig irritert.
De kunne i alle fall gitt meg beskjed før jeg selv ringte, slik at jeg visste om dette.

Bilen er også helt kaputt. Har vel skiftet det som går an å skifte, men enda går den kjempedårlig.
Skulle tro det var en Ole Brum i tanken på den bilen sånn som den brummer.
Fine Opel traktoren min!
Leste på Wikipedia at Opel produsete symaskiner før de begynte med biler.
Tror egentlig det er en symaskin jeg har stående her ute på parkeringen.
Kanskje jeg bare må skifte nål?

Le kan jeg fortsatt, selv om alt er litt kaotisk.
Kan vel være søvnmangelen som bringer latteren frem?
Ikke vet jeg.
Sater på at dagen imorgen bringer med seg noe mer positivt.
Og håper på en rolig natt, med sammenhengende søvn.
Har tenkt litt på det med avlastning på ungene, eller i alle fall Sander.
Men vet ikke hvem jeg skal prate med om dette.
Får vel høre om de kan hjelpe meg på PPT.
Siden jeg syns jeg husker at det var der de snakket om det med meg først.




lørdag 22. mai 2010

Helg igjen?


Så var det helg igjen og imorgen, Søndag den 23.mai skal lillesøster Maria konfirmeres.
Tenk at lille jenta er blitt så stor.
Blir vel litt stress i kirken med begge ungene, men har heldigvis masse familie rundt meg som kan trå til litt.

Fikk møte "Tante" Anne-Guri igår som jeg ikke har sett siden jeg var 17 år, hvis jeg husker rett?
Det var veldig koselig å se henne igjen.
Hun har jo også to barn som er ganske tett på.
Julie Helen på snart 3 år og lille Svenn Meyer på snar 1 år. Morsomt at ungene har fått nye lekekamerater for helgen.

I forrige uke var Arian på 2 års kontroll hos helsesøster.
Det var kjempegodt å få høre at han er såpass godt utviklet sosialt, motorisk og språklig.
Det som satt litt støkk i meg er å se at han klarte alle de tingene på denne "2-års testen" som Sander ikke klarte for bare 1 år siden. Man ser tydelig at Arian har gått forbi storebroren sin i utvikling. Men heldigvis med god hjelp fra barnehagen kommer Sander seg bra.
Han har begynt å snakke mer og er flink til å vise hva han vil selv om han ikke finner ordnene for det.

Tenk at jeg er så heldig egentlig. Jeg har to nydelige, velskapte, herlige gutter som jeg elsker mer enn alt!
Når man tenker på det så er det lett å glemme bekymringer og stress.
Jeg har hatt en periode nå der jeg føler at ting har gått bare nedover.
Det er så mye som skjer på en gang. Dette med Sander og ting som skjer ellers i livet mitt.
Man har lett for å bli litt trist til tider hvis man bruker for mye tid til å dvele ved leie tanker og følelser. Da er det godt å ha guttene mine. Bare jeg ser på dem kjenner jeg at jeg vil smile.

Nå venter vi bare på at den varme sommeren skal komme slik at vi kan dra ned til Taraldsvik å sykle i lekeparken. Ungene elsker å være ute. Jeg har store problemer med å få de med meg hjem etter en lang lekedag ute. De får aldri nok, og det er herlig å se at man har så aktive unger.

Jeg må bare si at jeg er kjemperørt over de fine tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg laget denne bloggen. At så mange var intressert i å lese det jeg har skrevet hadde jeg aldri trodd. Og at de til og med finner det intressant er enda mer morsomt for min del.
Jeg kommer til å fortsette med å oppdatere her jevnlig fremover ettersom ting skjer med Sander og kommer også til å skrive om helt hverdagslige ting som skjer rundt oss.




God helg :-)

tirsdag 18. mai 2010

The glass is never half empty


1987 var året da lille meg kom til verden på Harstad sykehus.
Jeg heter Ida Christin, er 23 år og har to vidunderlige gutter: Arian på 2 og Sander på 3 år.

Må bare innrømme det med en gang at jeg sliter med å fortelle hvor mine røtter hører hjemme.
Har flyttet MYE i de årene jeg har levd og har blandt annet bodd i Sverige i en del år.
Har etter hvert slått meg til ro der jeg bor nå, i Narvik.
Her har man hele nettverket sitt, et trivelig barnehagemiljø for ungene og jeg har også søkt på Høgskolen fra høsten av. Er veldig spent på svaret som kommer den 20 Juli 2010!

Jeg er alenemor for begge guttene mine. Pappan bor i Ballangen og vi er heldigvis gode venner :) Eldste gutten min Sander skal utredes for autisme/atypisk autisme på UNN Tromsø, og det skjer en del ting som er nytt og skremmende i livet vårt.
Tenkte å lage til denne bloggen for å få dele mine tanker med andre mennesker som eventuelt finner det intressant og orker å lese det.

Kjenner at det kan være litt godt å få ut tanker her, istedet for å la de surre rundt i hodet døgnet rundt.

Akkurat nå leter jeg etter en litt større leilighet, da den jeg bor i nå er like stor som et pent brukt bøttekott! Ikke enkelt da jeg vil ha 3 soverom og må se på prisen også før jeg leier noe som er for dyrt. Har funnet ut at barna må ha hver sitt soverom. Mye uro og bråk på kveldene her i gården.
Blir litt stresset av det med å flytte igjen. Det er ikke så lett når man har to små unger i huset.
Men skal prøve å ta meg god tid til å finne en plass der jeg kommer til å trives og der jeg kan bo lenge.

Er egentlig ganske fornøyd med livet. Men har vel som alle andre mine opp og nedturer.
Det har vært spesielt mye på tankebrettet de siste månedene på grunn av dette med Sandergutten min.
Etter hvert skal jeg skrive litt om hvordan vårt liv er, har vært og kommer til å bli ettersom de klarer å utarbeide en eventuell diagnose på sykehuset.
Også litt om de menneskene i livet mitt som betyr mest for meg og bestandig er der for meg 24 timer i døgnet.
Jeg har et helt herlig nettverk av gode venner og flott familie rundt meg som støtter meg og hjelper meg utrolig mye. Herlige mennesker alle sammen ;)

Mitt første innlegg er herved offisielt. Sikkert ikke det beste som har vært laget, men er fornøyd for at det er mitt første ;)