mandag 31. mai 2010



Jeg har hatt noen travle dager nå med underskriving av ny husleiekontrakt, og har ordnet med depositum.
Har endelig funnet en leilighet som passer meg og barna, så da blir det flytting til helgen og jeg gleder meg.
Mye stress siden begge barna fikk omgangssyken nå i helgen, men heldigvis begynner de å bli bedre.
Under flyttingen skal Sander være hos Farmor og Arian hos Mormor.

Må bare skryte at de flotte vennene jeg har! Og en familie som bestandig stiller opp.
Det er kjempemange som har tilbudt seg å hjelpe til med flyttingen.
En god venn har til og med ordnet henger og tilbudt seg å være sjåfør.

Klarer ikke helt å se for meg at jeg skulle kjøre med henger selv skjønner dere.
Det hadde blitt rivningsprosjekt hele veien fra der jeg bor nå og ned til den "nye" leiligheten.
Hvis jeg skulle rygget med henger hadde jeg nok truffet og knust alt i en mils omkrets.
Da er det bra at man har folk til å hjelpe seg ;)

Nå må jeg bare hive meg rundt å få pakket alt jeg har stablet opp.
Gruer meg litt da jeg ser at bare det siste året har jeg skaffet meg mye unødvendig å drasse på.
Går en del penger nå på flyttingen og reparasjoner på bilen.
Men da er det jo bra at jeg fikk igjen på skatten, ellers hadde det nok ikke gått rundt i det hele tatt her.

Nå skal jeg få ungene i seng og se om jeg er i pakkeform.
Har et par esker liggende, men må nok skaffe et par hundre til kanskje?
Folk må bare si ifra hvis de har noen de vil bli kvitt. Jeg trenger!

onsdag 26. mai 2010

Idag fikk jeg rettet på nesten alt som gikk galt igår.
Var på Nav klokken 9.00 og de beklaget at de enda en gang hadde gjort en feil ved å stoppe sykepengene mine.
De hadde inne en legeerklæring fra legen der det står at jeg ikke kan være i aktivitet, så hun jeg pratet med kunne ikke skjønne at de ikke hadde sett dette før de stoppet utbetalingen.
Det blir i hvert fall ordnet nå, håper jeg.

Var å så på en leilighet idag. Den var veldig koselig og nyoppusset.
Håper jeg får den. Men det var mange andre der også å så på den.
Skal se på en annen leilighet på Fagernes også. Der var det 3 soverom så det hørtes jo kjempeflott ut.
Er bare spent på hva de skal ha i husleie de som leier ut.
Må jo se an litt hva jeg har råd til også.

Idag har Sander spist masse middag.
Godt å se at han har dager der han "fyller opp", siden han har perioder der han spiser nesten ingenting.
Har så lyst til å kjøpe han en sykkel med støttehjul. Han elsker å sykle og er veldig flink.
Får se hva man får til når skattepengene kommer.

Fikk også brev fra UNN i Tromsø idag. Der står det at om jeg vil ha time tidligere enn til høsten må jeg ta kontakt med HELFO Pasientformidling. Kanskje vi kommer inn på et annet sykehus da, siden det er fritt sykehusvalg i Norge.
Håper bare at vi slipper å vente helt til høsten.

Nå skal jeg vaske koppene mens guttene ser en film som heter "Venner for livet".
Det handler om en gutt og en hund som er bestevenner.
Ungene elsker den filmen, de er helt oppslukte.
Må vel få tak i noen esker også slik at jeg kan begynne så smått med å pakke.
Blir småkvalm av å tenke på å flytte.
Men heldigvis har jeg venner rundt meg som hjelper meg.





En dag møtte kjærlighet og vennskap hverandre.
Kjærlighet spurte vennskapet: "Hvorfor finnes du når jeg allerede eksisterer?"
Vennskap svarte: "For å lage smil der du etterlot deg tårer."

tirsdag 25. mai 2010

Hva vil morgendagen bringe?



Etter enda en ganske så søvnløs natt, startet dagen ganske så hektisk også.


Jeg kan ikke huske siste jeg sov en hel natt.
Sander er så urolig om nettene og sover lite.
Så da blir det problemer på morgenen for både meg og han med å komme oss opp.
Arian som sover som en stein er morgengullet mitt og vekker meg bestandig.
Herlige blide gutten til Mamma!
Vi var ikke i barnehagen før i halv 8 tiden.
Høres ikke så ille ut, men for oss blir det litt kaos da Sander er vant til å bli levert nede på avdelingen sammen med Arian ca kl 7.15.
I halv 8 tiden må han leveres oppe på sin egen avdeling og da blir han ganske forvirret og sint. Rutinebrudd er ikke noe han liker.
Heldigvis er de fullt klar over dette i barnehagen, så han fikk være nede å leke med Arian en stund selv om de andre var gått opp.

Senere på dagen fant jeg ut at Nav har stoppet utbetalingen av sykepengene mine for at jeg ikke har arbeidsgiver. Dette hørtes rart ut for meg.
Jeg har levert sykemelding frem til den 13 Juni.
Har jobbet som vikar i en 100% stilling og ikke hatt fast jobb.
Men jeg har vel krav på sykepenger uansett?
Har allerede fått utbetaling for forrige måned, så jeg skjønner ikke hva de roter med.
Dette gjør bare stresset jeg føler ifra før av enda værre.
Jeg har to barn og en husleie som skal betales innen den 1. Juni.
Dette skal de få høre imorgen, da jeg nå egentlig er skikkelig irritert.
De kunne i alle fall gitt meg beskjed før jeg selv ringte, slik at jeg visste om dette.

Bilen er også helt kaputt. Har vel skiftet det som går an å skifte, men enda går den kjempedårlig.
Skulle tro det var en Ole Brum i tanken på den bilen sånn som den brummer.
Fine Opel traktoren min!
Leste på Wikipedia at Opel produsete symaskiner før de begynte med biler.
Tror egentlig det er en symaskin jeg har stående her ute på parkeringen.
Kanskje jeg bare må skifte nål?

Le kan jeg fortsatt, selv om alt er litt kaotisk.
Kan vel være søvnmangelen som bringer latteren frem?
Ikke vet jeg.
Sater på at dagen imorgen bringer med seg noe mer positivt.
Og håper på en rolig natt, med sammenhengende søvn.
Har tenkt litt på det med avlastning på ungene, eller i alle fall Sander.
Men vet ikke hvem jeg skal prate med om dette.
Får vel høre om de kan hjelpe meg på PPT.
Siden jeg syns jeg husker at det var der de snakket om det med meg først.




lørdag 22. mai 2010

Helg igjen?


Så var det helg igjen og imorgen, Søndag den 23.mai skal lillesøster Maria konfirmeres.
Tenk at lille jenta er blitt så stor.
Blir vel litt stress i kirken med begge ungene, men har heldigvis masse familie rundt meg som kan trå til litt.

Fikk møte "Tante" Anne-Guri igår som jeg ikke har sett siden jeg var 17 år, hvis jeg husker rett?
Det var veldig koselig å se henne igjen.
Hun har jo også to barn som er ganske tett på.
Julie Helen på snart 3 år og lille Svenn Meyer på snar 1 år. Morsomt at ungene har fått nye lekekamerater for helgen.

I forrige uke var Arian på 2 års kontroll hos helsesøster.
Det var kjempegodt å få høre at han er såpass godt utviklet sosialt, motorisk og språklig.
Det som satt litt støkk i meg er å se at han klarte alle de tingene på denne "2-års testen" som Sander ikke klarte for bare 1 år siden. Man ser tydelig at Arian har gått forbi storebroren sin i utvikling. Men heldigvis med god hjelp fra barnehagen kommer Sander seg bra.
Han har begynt å snakke mer og er flink til å vise hva han vil selv om han ikke finner ordnene for det.

Tenk at jeg er så heldig egentlig. Jeg har to nydelige, velskapte, herlige gutter som jeg elsker mer enn alt!
Når man tenker på det så er det lett å glemme bekymringer og stress.
Jeg har hatt en periode nå der jeg føler at ting har gått bare nedover.
Det er så mye som skjer på en gang. Dette med Sander og ting som skjer ellers i livet mitt.
Man har lett for å bli litt trist til tider hvis man bruker for mye tid til å dvele ved leie tanker og følelser. Da er det godt å ha guttene mine. Bare jeg ser på dem kjenner jeg at jeg vil smile.

Nå venter vi bare på at den varme sommeren skal komme slik at vi kan dra ned til Taraldsvik å sykle i lekeparken. Ungene elsker å være ute. Jeg har store problemer med å få de med meg hjem etter en lang lekedag ute. De får aldri nok, og det er herlig å se at man har så aktive unger.

Jeg må bare si at jeg er kjemperørt over de fine tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg laget denne bloggen. At så mange var intressert i å lese det jeg har skrevet hadde jeg aldri trodd. Og at de til og med finner det intressant er enda mer morsomt for min del.
Jeg kommer til å fortsette med å oppdatere her jevnlig fremover ettersom ting skjer med Sander og kommer også til å skrive om helt hverdagslige ting som skjer rundt oss.




God helg :-)

tirsdag 18. mai 2010

The glass is never half empty


1987 var året da lille meg kom til verden på Harstad sykehus.
Jeg heter Ida Christin, er 23 år og har to vidunderlige gutter: Arian på 2 og Sander på 3 år.

Må bare innrømme det med en gang at jeg sliter med å fortelle hvor mine røtter hører hjemme.
Har flyttet MYE i de årene jeg har levd og har blandt annet bodd i Sverige i en del år.
Har etter hvert slått meg til ro der jeg bor nå, i Narvik.
Her har man hele nettverket sitt, et trivelig barnehagemiljø for ungene og jeg har også søkt på Høgskolen fra høsten av. Er veldig spent på svaret som kommer den 20 Juli 2010!

Jeg er alenemor for begge guttene mine. Pappan bor i Ballangen og vi er heldigvis gode venner :) Eldste gutten min Sander skal utredes for autisme/atypisk autisme på UNN Tromsø, og det skjer en del ting som er nytt og skremmende i livet vårt.
Tenkte å lage til denne bloggen for å få dele mine tanker med andre mennesker som eventuelt finner det intressant og orker å lese det.

Kjenner at det kan være litt godt å få ut tanker her, istedet for å la de surre rundt i hodet døgnet rundt.

Akkurat nå leter jeg etter en litt større leilighet, da den jeg bor i nå er like stor som et pent brukt bøttekott! Ikke enkelt da jeg vil ha 3 soverom og må se på prisen også før jeg leier noe som er for dyrt. Har funnet ut at barna må ha hver sitt soverom. Mye uro og bråk på kveldene her i gården.
Blir litt stresset av det med å flytte igjen. Det er ikke så lett når man har to små unger i huset.
Men skal prøve å ta meg god tid til å finne en plass der jeg kommer til å trives og der jeg kan bo lenge.

Er egentlig ganske fornøyd med livet. Men har vel som alle andre mine opp og nedturer.
Det har vært spesielt mye på tankebrettet de siste månedene på grunn av dette med Sandergutten min.
Etter hvert skal jeg skrive litt om hvordan vårt liv er, har vært og kommer til å bli ettersom de klarer å utarbeide en eventuell diagnose på sykehuset.
Også litt om de menneskene i livet mitt som betyr mest for meg og bestandig er der for meg 24 timer i døgnet.
Jeg har et helt herlig nettverk av gode venner og flott familie rundt meg som støtter meg og hjelper meg utrolig mye. Herlige mennesker alle sammen ;)

Mitt første innlegg er herved offisielt. Sikkert ikke det beste som har vært laget, men er fornøyd for at det er mitt første ;)