tirsdag 18. mai 2010

The glass is never half empty


1987 var året da lille meg kom til verden på Harstad sykehus.
Jeg heter Ida Christin, er 23 år og har to vidunderlige gutter: Arian på 2 og Sander på 3 år.

Må bare innrømme det med en gang at jeg sliter med å fortelle hvor mine røtter hører hjemme.
Har flyttet MYE i de årene jeg har levd og har blandt annet bodd i Sverige i en del år.
Har etter hvert slått meg til ro der jeg bor nå, i Narvik.
Her har man hele nettverket sitt, et trivelig barnehagemiljø for ungene og jeg har også søkt på Høgskolen fra høsten av. Er veldig spent på svaret som kommer den 20 Juli 2010!

Jeg er alenemor for begge guttene mine. Pappan bor i Ballangen og vi er heldigvis gode venner :) Eldste gutten min Sander skal utredes for autisme/atypisk autisme på UNN Tromsø, og det skjer en del ting som er nytt og skremmende i livet vårt.
Tenkte å lage til denne bloggen for å få dele mine tanker med andre mennesker som eventuelt finner det intressant og orker å lese det.

Kjenner at det kan være litt godt å få ut tanker her, istedet for å la de surre rundt i hodet døgnet rundt.

Akkurat nå leter jeg etter en litt større leilighet, da den jeg bor i nå er like stor som et pent brukt bøttekott! Ikke enkelt da jeg vil ha 3 soverom og må se på prisen også før jeg leier noe som er for dyrt. Har funnet ut at barna må ha hver sitt soverom. Mye uro og bråk på kveldene her i gården.
Blir litt stresset av det med å flytte igjen. Det er ikke så lett når man har to små unger i huset.
Men skal prøve å ta meg god tid til å finne en plass der jeg kommer til å trives og der jeg kan bo lenge.

Er egentlig ganske fornøyd med livet. Men har vel som alle andre mine opp og nedturer.
Det har vært spesielt mye på tankebrettet de siste månedene på grunn av dette med Sandergutten min.
Etter hvert skal jeg skrive litt om hvordan vårt liv er, har vært og kommer til å bli ettersom de klarer å utarbeide en eventuell diagnose på sykehuset.
Også litt om de menneskene i livet mitt som betyr mest for meg og bestandig er der for meg 24 timer i døgnet.
Jeg har et helt herlig nettverk av gode venner og flott familie rundt meg som støtter meg og hjelper meg utrolig mye. Herlige mennesker alle sammen ;)

Mitt første innlegg er herved offisielt. Sikkert ikke det beste som har vært laget, men er fornøyd for at det er mitt første ;)

2 kommentarer:

  1. Flott start på bloggen Ida ;)
    Skjønne du har mye å tenke på før tida, men høres ut som du e ved godt mot, å ingenting e bedre enn det :)
    Trist det me Sander, men heldigvis ingenting man ikke kan leve me å en eventuelt diagnose som e mye forska på. Du e ei sterk pia, så uansett ka de finn ut så vet æ du klare det hær fint :) Lykke til videre. Klem Tina

    SvarSlett