onsdag 11. august 2010

Å være student

Nå har vi bare vært to dager på skolen da, men allerede stortrives jeg som bare det. Blir kjent med masse nye, trivelige folk både i klassen og ellers på Høgskolen.

Vi er en ganske stor klasse og faktisk en del gutter også! Noe som ikke er så vanlig på sykepleie bachelor.
Bra at mannfolkene begynner å se veriden av det yrket også synes jeg.

Første skoledag var Tirsdag den 10.August. En herlig dag med masse sol!
Vi ble delt opp i grupper og hadde omvisning på skolen, navneleker og masse annet. På ettermiddagen ble det grillet lam og biff med tilbehør.
Det var helt nydelig mat!

Idag har vi fått en slags innføring i hva sykepleier utdanningen dreier seg om. Bøker osv... Mye foredrag, men jeg synes det er veldig intressant.
Gleder meg til vi kommer skikkelig i gang med undervisning og oppgaveskriving.

Sander og Arian er som vanlig i barnehagen og merker vel ikke så mye til at Mamma har blitt student. Men de merker nok at jeg er veldig glad om dagene.
Jeg føler at jeg har så mye å være glad for!
To nydelige gutter, en herlig kjæreste og en kjempeflott klasse som jeg tror jeg kommer til å stortrives med! Dagene går i jo ett når man har det bra merker jeg.

Etter middag idag var vi i en barnehage på Ankenes og lekte sammen med Mats og lille Nora. Det var morsomt, men kjenner på kroppen nå når ungene har tatt kveld at jeg har hatt en lang dag. Skal bli godt med litt søvn og tar nok tidlig kveld.

På Fredag skal de nye studentene på bytur. Det er vel en slags omvisning på uteplassene i byen.
Jeg skal hive meg med på det tror jeg, selv om jeg er ganske kjent her fra før av. Er jo gøy å bli bedre kjent med folk i klassen.

Siden vi har så få uteplasser her i byen får vi vel bare ta oss en runde og så repetere litt etter hvert sånn at "omvisningen" tar mer enn 10 minutter.
Etter hvert kan det jo hende at noen glemmer at de faktisk har vært i samme bar opptil flere ganger på en kveld.

Jeg gleder meg virkelig til disse årene fremover som student.
Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det med ungene i praksisperioden på 8 uker i år.
Da må jeg jobbe både dag, ettermiddag og noe natt.
Trenger noen som kan ta vare på ungene da.
Hente dem i barnehage, gi dem middag, legge dem og passe på.
Tante Linda og Toivo har tilbudt seg, men de skal jo snart ha smått selv så da får de nok annet å gjøre om dagene :-)
Får tenke litt på det. Er jo ikke hvem som helst som kan gjøre det.
Det må være noen i familien som kjenner ungene godt og som jeg kan stole på. Vanskelig å ha lite familie som bor i nerheten.
Men det må vel ordne seg på et vis. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi opp.

Nå skal jeg snart ta kveld. Er sliten og gleder meg til en ny dag imorgen.
Da skal vi på tur til Beisfjord og gå opp imot Lillevannet (Om jeg husker rett).
Det blir trivelig!

onsdag 4. august 2010

Regnbort dag eller solglimt dag?

Regnet øser ned om dagene her. Solen tittet forsiktig frem idag, men trakk seg fort tilbake. Kanskje det blir bra i helga?
Vi har hatt en ganske dårlig sommer med få godværsdager. Men gud så fort disse månedene har gått. Det har skjedd så mye på kort tid.
Guttene blir større og mer selvstendige. Arian har virkelig kommet i trassalderen og skal klare absolutt alt selv.
Veldig fint at han prøver, men av og til er jeg nødt til å hjelpa han og det liker han ikke i det hele tatt.
Jeg har mange ganger måttet dra på smilebåndet av å observere han mens han styrer med sitt. Prøver på å vaske kopper og klær. En skikkelig liten hermegås er han. Snakker som en foss gjør han også. Herlig>

Sander kommer seg også veldig fint med språk og er mye flinkere til å forklare hva han vil og mener. Raserianfallene har begynt å roe seg og han er for tiden ganske lett å håndtere. Bare man er flink å snakke med han og forklare hva som skjer i god tid før det skjer ser det ut til at han takler det meste ganske bra. Han har fått en "yndlingslek".
Han går på badet, setter troppen i vasken og fyller opp med vann. Så bader han bilene sine. Jeg har til tider måttet låse baddøren for han har laget litt oversvømmelse et par ganger.

Akkurat nå er ungene i barnehagen og jeg sitter hos Mamma og låner internett. De flytter til Sverige om ikke så alt for lenge. Gruer meg litt til det siden jeg er vant til å ha dem i nærheten.
Men skal prøve å reise opp på besøk til dem omentrent hver ferie jeg har fra skolen. De skal flytte til Övertorneå. En nydelig plass i Norrbottens län der jeg har bodd store deler av mitt liv. Sommeren der er nydelig og vinteren ekstremt kald.

Den 10 August begynner jeg på Høgskolen her i Narvik. Er så spent at jeg tror jeg kreperer snart! Har fått innvilget stipend og lån. Og idag har jeg vært på nav å søkt om utdanningsstønad. Så da er alt i boks. Må bare vente på svar på denne siste søknaden.

Når jeg ser ut nå har sola kommet tilbake og varmer kjempegodt på ryggen min gjennom vinduet her. Tror jeg skal avlsutte og heller gå ut å nyte varmen så lenge det varer.
Håper på en fin dag!

tirsdag 3. august 2010

Hvis det er mulig er det gjort, er det umulig skal det gjøres!


Så var det jammen på tide å oppdatere bloggen igjen. Er jo kjempelenge siden jeg har vært å skrevet noe som helst her. Dagene har gått fort unna og vi har hatt mye å gjøre.

Barna har hatt ferie fra Barnehagen i nesten 5 uker. Vi har koset oss masse med grilling og bading de dagene været har vært deretter.

Den 18 Juli dro jeg, Sander og Mats til Tromsø på barnehabiliteringen. Arian dro til Pappan sin i Ballangen. Oppholdet i Tromsø varte i tre dager og dagene gikk med til observasjoner av Sander og en masse spørsmål til meg som er mor og kjenner han. På ettermiddagene koste vi oss med turer rundt omkring. Vi var på Steakers og spiste utrolig god biff. Burger King var heller ikke ille :)

Sander hadde en kjempefin tur og trivdes med å få all oppmerksomheten disse dagene. Bilturen opp og ned gikk kjempeflott, mye på grunn av at Mats har Dvd-spiller i bilen slik at Sander fikk se film på turen, og vi tok ofte pauser.

Den tredje dagen hadde vi en oppsummering med psykologen på barnehabiliteringen og jeg fikk vite at jeg kan forholde meg til diagnosen Atypisk Autisme. Dette vil si at han har en mildere form for Autisme. Se linken: http://www.lommelegen.no/805445/atypisk-autisme

Selv om jeg var forberedt på denne diagnosen kjente jeg at det var tungt å få det bekreftet. Jeg hadde mange tanker som surret rundt akkurat der og da. Jeg så for meg Sander som skoleelev og som voksen og tenkte på hvordan han kommer til å klare seg. Etter jeg fikk roet meg ned litt begynte jeg å tenkte litt mer positivt. Nå har han en diagnose og vi har noe fast å forholde oss til. Han får den hjelpen han trenger i barnehagen og videre i livet siden en god del hjelpeapparater åpner seg for oss nå som han har en diagnose. 

Psykologen skal komme til Narvik i løpet av høsten og observere Sander i barnehagen og hjemme før han skal ha et oppsummeringsmøte der jeg kan velge hvem jeg vil ha med i tillegg til barnehagepersonal, PPT osv.  Jeg har pratet med hele familien for å høre om hvem som vil være med på dette. Det kan være greit å få med seg siden psykologen da forklarer hvilken grad av Autisme Sander har og hva som er hans "særtrekk". 

Vi dro hjem fra Tromsø, Onsdag den 21. Juli.  Det var veldig godt å komme hjem igjen å få se Arian som både jeg og Sander har savnet. Sander hadde med seg to like leker som han hadde fått på Burger King og den ene ga han til Arian helt på eget initiativ med en gang de møttes. De lo og pratet/bablet med hverandre og jeg kjente morshjertet smelte ved tanke på hvor knyttet de to er til hverandre. 

Alt i alt hadde vi en fin tur med mange fine opplevelser. Det var veldig godt å ha Mats med seg oppover som var litt mer kjent enn meg. Han er også en kjempefin støtte å ha opp i alt som skjer i livet vårt nå og han er en person jeg kan prate med om alt.

Den 26.Juli fikk jeg svar på skolesøknaden min. Jeg kom inn på sosionom i Bodø og stod som nr 3 på ventelisten på sykepleierstudiet i Narvik. Med litt is i magen takket jeg nei til Høgskolen i Bodø og satset på at jeg skulle komme inn i Narvik.

En liten uke senere ringte de meg fra Høgskolen i Narvik og tilbydde med plass. Jeg takket ja og var veldig glad! 

Jeg begynner på skolen den 10 August og er veldig spent. Klarer nesten ikke å vente! Endelig er jeg "i rute" igjen når det gjelder utdannelsen min. Jeg har måttet vente i 3 år på grunn av familieforøkelse og det har gjort meg mer sterk og gitt meg mer motivasjon. 

To flotte gutter har jeg fått som er hele verden for meg. Jeg vil jobbe steinhardt for å klare å få meg en utdannelse slik at jeg er sikret fast jobb og barna er de som motiverer meg mest akkurat når det gjelder det.