tirsdag 3. august 2010

Hvis det er mulig er det gjort, er det umulig skal det gjøres!


Så var det jammen på tide å oppdatere bloggen igjen. Er jo kjempelenge siden jeg har vært å skrevet noe som helst her. Dagene har gått fort unna og vi har hatt mye å gjøre.

Barna har hatt ferie fra Barnehagen i nesten 5 uker. Vi har koset oss masse med grilling og bading de dagene været har vært deretter.

Den 18 Juli dro jeg, Sander og Mats til Tromsø på barnehabiliteringen. Arian dro til Pappan sin i Ballangen. Oppholdet i Tromsø varte i tre dager og dagene gikk med til observasjoner av Sander og en masse spørsmål til meg som er mor og kjenner han. På ettermiddagene koste vi oss med turer rundt omkring. Vi var på Steakers og spiste utrolig god biff. Burger King var heller ikke ille :)

Sander hadde en kjempefin tur og trivdes med å få all oppmerksomheten disse dagene. Bilturen opp og ned gikk kjempeflott, mye på grunn av at Mats har Dvd-spiller i bilen slik at Sander fikk se film på turen, og vi tok ofte pauser.

Den tredje dagen hadde vi en oppsummering med psykologen på barnehabiliteringen og jeg fikk vite at jeg kan forholde meg til diagnosen Atypisk Autisme. Dette vil si at han har en mildere form for Autisme. Se linken: http://www.lommelegen.no/805445/atypisk-autisme

Selv om jeg var forberedt på denne diagnosen kjente jeg at det var tungt å få det bekreftet. Jeg hadde mange tanker som surret rundt akkurat der og da. Jeg så for meg Sander som skoleelev og som voksen og tenkte på hvordan han kommer til å klare seg. Etter jeg fikk roet meg ned litt begynte jeg å tenkte litt mer positivt. Nå har han en diagnose og vi har noe fast å forholde oss til. Han får den hjelpen han trenger i barnehagen og videre i livet siden en god del hjelpeapparater åpner seg for oss nå som han har en diagnose. 

Psykologen skal komme til Narvik i løpet av høsten og observere Sander i barnehagen og hjemme før han skal ha et oppsummeringsmøte der jeg kan velge hvem jeg vil ha med i tillegg til barnehagepersonal, PPT osv.  Jeg har pratet med hele familien for å høre om hvem som vil være med på dette. Det kan være greit å få med seg siden psykologen da forklarer hvilken grad av Autisme Sander har og hva som er hans "særtrekk". 

Vi dro hjem fra Tromsø, Onsdag den 21. Juli.  Det var veldig godt å komme hjem igjen å få se Arian som både jeg og Sander har savnet. Sander hadde med seg to like leker som han hadde fått på Burger King og den ene ga han til Arian helt på eget initiativ med en gang de møttes. De lo og pratet/bablet med hverandre og jeg kjente morshjertet smelte ved tanke på hvor knyttet de to er til hverandre. 

Alt i alt hadde vi en fin tur med mange fine opplevelser. Det var veldig godt å ha Mats med seg oppover som var litt mer kjent enn meg. Han er også en kjempefin støtte å ha opp i alt som skjer i livet vårt nå og han er en person jeg kan prate med om alt.

Den 26.Juli fikk jeg svar på skolesøknaden min. Jeg kom inn på sosionom i Bodø og stod som nr 3 på ventelisten på sykepleierstudiet i Narvik. Med litt is i magen takket jeg nei til Høgskolen i Bodø og satset på at jeg skulle komme inn i Narvik.

En liten uke senere ringte de meg fra Høgskolen i Narvik og tilbydde med plass. Jeg takket ja og var veldig glad! 

Jeg begynner på skolen den 10 August og er veldig spent. Klarer nesten ikke å vente! Endelig er jeg "i rute" igjen når det gjelder utdannelsen min. Jeg har måttet vente i 3 år på grunn av familieforøkelse og det har gjort meg mer sterk og gitt meg mer motivasjon. 

To flotte gutter har jeg fått som er hele verden for meg. Jeg vil jobbe steinhardt for å klare å få meg en utdannelse slik at jeg er sikret fast jobb og barna er de som motiverer meg mest akkurat når det gjelder det. 

2 kommentarer:

  1. Så kjæmpebra at di endelig har funne ut om han Sander :) Regne med at det e litt betrygganes og en lettelse etter all venting :)
    Syns du e tøff å ikke minst vældi STÆRK etter alt som har hvert i d siste. STÅ PÅ PIA MI <3
    Evig gla i dæ<3<3<3<3

    SvarSlett