onsdag 26. januar 2011

En liten oppdatering

Jeg er så sliten og lei for tiden! Mye er det mørketiden som plager meg, men også andre ting.
Harstad-turen gikk ikke noe særlig. Fikk ikke tatt noen slags søvn EEg av sander for han ble livredd. Jeg var ikke fornøyd med måten vi ble behandlet på. Den sykepleieren som skulle sette alle de ledningene på hodet til Sander var ikke mye flink med unger. Han ble vettskremt, og ikke ville hun høre på noe av det jeg sa. Jeg måtte holde han fast i nesten en time før hun ga seg. Sander hylskrek og ropte at han var redd hele tiden, og det var helt forferdelig for Mammahjertet. Så etter all torturen fikk vi lov til å kjøre hjem. Et døgn uten søvn og en lang kjøretur var ikke akkurat det som stod høyest på ønskelisten min. Men vi kom trygt hjem, heldigvis. Selv om hele turen var bortkastet egentlig...
Når jeg kom hjem dro jeg rett på Intersport å kjøpte ski til både Sander og Arian. Jeg syntes så synd i Sander, og både han og Arian har ønsket seg ski så lenge. Dessutten har jeg spart en del penger siden jeg sluttet å røyke, så det var røykpengene som gikk til å kjøpe nye ski. Det synes jeg egentlig var veldig fornuftig.

Så er det bilen min. Den er helt kaputt og det var vært noe feil med den en gang og bestandig etter jeg kjøpte den. Jeg har brukt mange tusen på å få den i orden, men den blir bare værre og værre. Idag ga jeg opp. Etter flere nye tusenlapper rett ut vinduet, var den fortsatt like ille når den kom fra verksted. Om ikke værre. Det er jo enkelt for noen å si at jeg bare kan kjøpe ny bil. Men fullt så enkelt er det ikke for meg. Jeg er student , og hva slags bank i dette langstrakte land vil gi en student lån til bil?
Jeg kunne gått også. Hadde det ikke vært for at skolen og barnehagen ligger et godt stykke unna der jeg bor. Buss er heller ingen god løsning med to små barn tidlig på morgenen. Jeg trenger bilen og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Ellers har vel ting gått ganske greit de siste dagene. Jeg og Mats feiret bursdag i helgen. Han fylte jo 30 år den 24.desember og jeg fylte 24 år den 14.januar. Vi fant bare plutselig ut at vi skulle leie gymsalen på en skole her i kommunen og lage til fest. Det ble veldig vellykket, men mye gris. Jeg vasket golv i 3 timer på Søndag, og må si at det er den mest sinnsyke golvvasken jeg noensinne har hatt. Men så var der mange gjester og det var totalt verdt strevet også.

Dagen idag har bare vært slitsom for hodet mitt. Men kjenner at jeg gleder meg til praksisen fra 21.Februar til den 15.April. Jeg skal være på Ankenes Bo og Servicesenter. Spennende! Igår hadde vi undervisning i "sykepleierdokumentasjon". Altså det med å føre journal, skrive epikriser, rapporter og pleieplan. Synes det var gøy og gleder meg til å gjøre dette i virkeligheten med "ekte" pasienter.
Håper bare det ordner seg med barnevakt de dagene jeg må jobbe ettermiddag og helg.
Utrolig hvor mye man må tenke på og ta hensyn til når man har små unger å ta vare på også. Elsklingene mine.

Jeeg har faktisk lest til praksistesten i hele dag på skolen og er egentlig ganske lei av det også. Motivasjonen forsvinner liksom litt når man har så mye annet å tenke på. Men alle har vel sånne perioder, så her er det vel bare å bite tennene sammen å få ting unnagjort. Har praksistesten på Onsdag den 2.2.11, og er veldig spent! Skal oppdatere her med en gang jeg vet hvordan det gikk.

Nå skal jeg få to ville unger i seng, så er det litt lesing og så er det natta!
Sov godt!

onsdag 19. januar 2011

God morgen alle sammen!


Sander <3

Det er ganske utrolig at jeg er så dårlig på å skrive litt oftere på bloggen. Jeg føler at dagene går i ett og at jeg har veldig mye å gjøre, men det er jo en ganske dårlig unnskyldning når jeg vet at det bare tar noen få minutter å skrible litt her. Det er også veldig godt å få ut litt av tankene sine her, så dette bør jeg gjøre oftere! Akkurat nå sitter jeg i 3 etg på Harstad Sykehus, på pasienthotellet. Sander skal ha sin depriverte søvn EEG kl 08.15 imorgen. Eller kanskje jeg skal si idag, siden klokken er 06.11 på morgenen. Er litt døgnvill etter en ganske lang våkenatt. Sander trengte ikke å våkne før klokken 04.00. Men jeg slet med å få sove, så det har blitt litt døgning på meg. Tiden får jeg til å gå ved å se litt film, og såklart bloggskriving! Håper de finner ut noe på denne registreringen, slik at Sander kan få litt hjelp og forhåpentligvis mye bedre nattesøvn.

Klarte heldigvis å tilpasse denne dagen med skolen også. Vi hadde praksisforberedelse idag og skulle på praksissalen å øve på stell av akutte og kroniske sår. Klassen blir da delt i to der halve er på praksissal på torsdag og resten på Fredag. Jeg var heldig og fikk byttet over til fredag med noen fra klassen min, slik at jeg fikk Torsdag fri til å være i Harstad.

Må foressten fortelle om resultatet på Anatomieksamen! Jeg fikk en B og det er jeg helt overlykkelig over! Tenk, det var ingen som fikk A, så da er jeg veldig fornøyd med egen innsats. Takket være ekstremt mye lesing kom jeg i mål med Anatomien, som først virket så umulig! Nå begynner vi med medikamentregning og mikrobiologi. Ganske skumle fag det også, men det må vel gå det også.

Tiden gikk jammen fort når jeg satt meg ned å begynte å skrive. Klokken en snart halv 7 på morningen og jeg skal begynne å pakke litt smått sammen her, slik at vi kan dra hjem med en gang vi er ferdige. Gruer meg litt til å kjøre. Det er veldig glatt og igår snødde det voldsomt fra Bogen til Harstad. Jeg så omentrent ingenting. Kjenner virkelig at jeg gleder meg til sommeren! Håper den blir varm.

Nå er det bare å hive seg rundt på rommet her. Skal jo innom Coop OBS å se om jeg finner billige skipakker til guttene. De har så lyst til å gå på ski, og jeg irriterer meg over at jeg ikke tenkte på ski som julegave. Tanken slo meg ikke før nå skikkelig.

Jaja, mitt første blogginnlegg fra telefonen! Iphone4 er en genial telefon. Vi snakkes:-)



Arian <3

tirsdag 4. januar 2011

Long time, no see...


Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe som helst på denne bloggen og det føles litt rart. Vi har kommet inn i år 2011 og jeg har i det siste tenkt på at det har skjedd utrolig mye i året som har gått, 2010.
I korte trekk begynte det med at jeg jobbet som vasker på Parken ungdomsskole når jeg ble sykemeldt for kyssesyke. Jeg ble veldig syk, og har aldri vært så elendig før i hele mitt liv. Var sykemeldt i mange måneder.

Så ble Sander utredet for Autisme på barnehabiliteringen i Tromsø i sommer, og fikk diagnosen Atypisk Autisme. Perioden var utrolig tøff og vanskelig, men samtidig var det også veldig lettende å få noe konkret å forholde seg til med en diagnose. Nå skal han utredes for Epilepsi og skal gjennom en MR røntgen av hodet og søvnEEG. Epilepsi er en av følgessykdommene til Autisme, og Sander har hatt mye urolig søvn med hylskriking og skjelvinger, samtidig som han "faller bort" og det er umulig å få kontakt med han. Dette er veldig skremmende for meg som mor.

I sommer skjedde det en til omveltning i mitt liv, som jeg er veldig glad for. Jeg kom inn på Høgskolen i Bodø (Sosionom), Harstad (Barnevernspedagog) og i Narvik (Sykepleier Bachelor). Valget mitt falt på Sykepleier utdanningen og det har jeg ikke angret på siden. Jeg og ungene slapp å flytte så langt av gårde fra kjente og kjære. Og jeg behøvde ikke å informere og forklare ny barnehage og nye mennesker om situasjonen til Sander, og om hvordan hverdagen hans må tilpasses hele tiden. Han fikk beholde sin gamle, trygge ramme i en barnehage der alle kjenner til hans behov og vet hvordan de skal forholde seg til han. En barnehage som jeg er kjempefornøyd med! Jeg fikk se han komme seg voldsomt i løpet av hele året 2010, både språklig og adferdsmessig. Arian er også blitt storgutt og har begynt på ny avdeling i barnehagen sammen med "storungan". Det virker som han stortrives og han har begynt å prate som en foss. Skikkelige herlige rampunger!

Jeg har overlevd første halvår på skolen og er nå helt sikker på at jeg har valgt rett utdannelse. Anatomieksamen gikk bra. Og etter å ha lest som en gal skulle det bare mangle! Motivasjonen er på topp og juleferien er nå over. Idag, den 4.januar var det herlig å være tilbake på skolen igjen.

Julaften ble feiret sammen med familien til Mats, mens ungene var hos pappan sin i Ballangen. Det var utrolig rart å være uten dem på julaften for første gang, men jeg hadde det kjempekoselig sammen med trivelige mennesker og dette gjorde at jeg klarte å kose meg selv om jeg var uten elsklingene mine. Neste år har både jeg og Mats ungene på julaften så det blir utrolig morsomt. 4 tullebasser som skal åpne julegaver!

Jeg må heller ikke glemme hvor heldig jeg har vært som har funnet en fantastisk kjæreste som er forståelsesfull både mot meg og mine barn. Guttene er veldig glad i han og det er jeg også. Mats har selv to barn som mine to stortrives sammen med, og vi har klart å få til rutiner som fungerer for oss alle 6 når vi er samlet. Vi stortrives!

Alt i alt har dette vært et år med både nedturer og oppturer som i alle tidligere år. Jeg håper 2011 bringer med seg mye glede og lykke med gode resultater på skolen. Jeg håper Sander får den hjelpen han trenger, at vi alle holder oss friske og at jeg fortsetter å holde meg røykfri!

Jeg har sluttet å røyke og det går veldig bra! Er skikkelig fornøyd og det er herlig å være fri fra den evige stanken, avhengigheten og pengesluken. Tanken som drev meg var at jeg ikke vil være en mor eller Sykepleier som stinker røyk. Jeg vil ikke at barna mine eller andre mennesker skal bli utsatt for at jeg har gjort et dårlig valg og ikke klarer å slutte med det. Og ikke minst er det godt å ta vare på sin egen helse! Jeg føler meg mye bedre. Luktesansen og pusten har allerede bedret seg veldig bare etter 7 dager.

Jeg begynte med tablettene Champix for å få til å slutte, og må skryte av dem. De hjalp meg med å komme i gang og tok på en måte vekk det verste røyksuget. Jeg glemte rett og slett av å tenke på røyk så mye. Hvis du lurer så er Champix noe du får på resept hos legen din. Og det er ingen god unnskylding å la være å prøve de for at de er dyre! Det er mye dyrere å røyke, og disse tablettene fungerer. Det er jeg den første til å skrive under på. Litt synd var det at jeg måtte slutte på de etter kort tid på grunn av bivirninger som jeg fikk. Jeg slet med søvn, hodepine og mye mareritt. Men etter å ha holdt meg røykfri disse dagene med Champix, så jeg ikke problemet med å fortsette å være røykfri videre, Og dette har jeg klart uten noen som helst hjelpemidler. Jeg hadde aldri trodd at jeg, storrøykeren skulle klare å slutte. På slutten gikk det over en 20 pakning med sigaretter om dagen og jeg skjemtes rett og slett over røykingen min.
Nå er det slutt, og det er utrolig hva man klarer bare man bestemmer seg for det! Det har jeg erfart mange ganger.

Om 10 dager, den 14.januar, har jeg bursdag og blir 24 år gammel! Årene fyker jo av gårde. Jeg sier ikke at jeg er gammel, bare at det går sabla fort likevel! Det føles som om tiden springer ifra meg mens jeg selv springer etter i full panikk av og til. Men sånn er det vel å trives med livet, selv om man får noen utfordringer på veien!
Wish me luck ;)