tirsdag 4. januar 2011

Long time, no see...


Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe som helst på denne bloggen og det føles litt rart. Vi har kommet inn i år 2011 og jeg har i det siste tenkt på at det har skjedd utrolig mye i året som har gått, 2010.
I korte trekk begynte det med at jeg jobbet som vasker på Parken ungdomsskole når jeg ble sykemeldt for kyssesyke. Jeg ble veldig syk, og har aldri vært så elendig før i hele mitt liv. Var sykemeldt i mange måneder.

Så ble Sander utredet for Autisme på barnehabiliteringen i Tromsø i sommer, og fikk diagnosen Atypisk Autisme. Perioden var utrolig tøff og vanskelig, men samtidig var det også veldig lettende å få noe konkret å forholde seg til med en diagnose. Nå skal han utredes for Epilepsi og skal gjennom en MR røntgen av hodet og søvnEEG. Epilepsi er en av følgessykdommene til Autisme, og Sander har hatt mye urolig søvn med hylskriking og skjelvinger, samtidig som han "faller bort" og det er umulig å få kontakt med han. Dette er veldig skremmende for meg som mor.

I sommer skjedde det en til omveltning i mitt liv, som jeg er veldig glad for. Jeg kom inn på Høgskolen i Bodø (Sosionom), Harstad (Barnevernspedagog) og i Narvik (Sykepleier Bachelor). Valget mitt falt på Sykepleier utdanningen og det har jeg ikke angret på siden. Jeg og ungene slapp å flytte så langt av gårde fra kjente og kjære. Og jeg behøvde ikke å informere og forklare ny barnehage og nye mennesker om situasjonen til Sander, og om hvordan hverdagen hans må tilpasses hele tiden. Han fikk beholde sin gamle, trygge ramme i en barnehage der alle kjenner til hans behov og vet hvordan de skal forholde seg til han. En barnehage som jeg er kjempefornøyd med! Jeg fikk se han komme seg voldsomt i løpet av hele året 2010, både språklig og adferdsmessig. Arian er også blitt storgutt og har begynt på ny avdeling i barnehagen sammen med "storungan". Det virker som han stortrives og han har begynt å prate som en foss. Skikkelige herlige rampunger!

Jeg har overlevd første halvår på skolen og er nå helt sikker på at jeg har valgt rett utdannelse. Anatomieksamen gikk bra. Og etter å ha lest som en gal skulle det bare mangle! Motivasjonen er på topp og juleferien er nå over. Idag, den 4.januar var det herlig å være tilbake på skolen igjen.

Julaften ble feiret sammen med familien til Mats, mens ungene var hos pappan sin i Ballangen. Det var utrolig rart å være uten dem på julaften for første gang, men jeg hadde det kjempekoselig sammen med trivelige mennesker og dette gjorde at jeg klarte å kose meg selv om jeg var uten elsklingene mine. Neste år har både jeg og Mats ungene på julaften så det blir utrolig morsomt. 4 tullebasser som skal åpne julegaver!

Jeg må heller ikke glemme hvor heldig jeg har vært som har funnet en fantastisk kjæreste som er forståelsesfull både mot meg og mine barn. Guttene er veldig glad i han og det er jeg også. Mats har selv to barn som mine to stortrives sammen med, og vi har klart å få til rutiner som fungerer for oss alle 6 når vi er samlet. Vi stortrives!

Alt i alt har dette vært et år med både nedturer og oppturer som i alle tidligere år. Jeg håper 2011 bringer med seg mye glede og lykke med gode resultater på skolen. Jeg håper Sander får den hjelpen han trenger, at vi alle holder oss friske og at jeg fortsetter å holde meg røykfri!

Jeg har sluttet å røyke og det går veldig bra! Er skikkelig fornøyd og det er herlig å være fri fra den evige stanken, avhengigheten og pengesluken. Tanken som drev meg var at jeg ikke vil være en mor eller Sykepleier som stinker røyk. Jeg vil ikke at barna mine eller andre mennesker skal bli utsatt for at jeg har gjort et dårlig valg og ikke klarer å slutte med det. Og ikke minst er det godt å ta vare på sin egen helse! Jeg føler meg mye bedre. Luktesansen og pusten har allerede bedret seg veldig bare etter 7 dager.

Jeg begynte med tablettene Champix for å få til å slutte, og må skryte av dem. De hjalp meg med å komme i gang og tok på en måte vekk det verste røyksuget. Jeg glemte rett og slett av å tenke på røyk så mye. Hvis du lurer så er Champix noe du får på resept hos legen din. Og det er ingen god unnskylding å la være å prøve de for at de er dyre! Det er mye dyrere å røyke, og disse tablettene fungerer. Det er jeg den første til å skrive under på. Litt synd var det at jeg måtte slutte på de etter kort tid på grunn av bivirninger som jeg fikk. Jeg slet med søvn, hodepine og mye mareritt. Men etter å ha holdt meg røykfri disse dagene med Champix, så jeg ikke problemet med å fortsette å være røykfri videre, Og dette har jeg klart uten noen som helst hjelpemidler. Jeg hadde aldri trodd at jeg, storrøykeren skulle klare å slutte. På slutten gikk det over en 20 pakning med sigaretter om dagen og jeg skjemtes rett og slett over røykingen min.
Nå er det slutt, og det er utrolig hva man klarer bare man bestemmer seg for det! Det har jeg erfart mange ganger.

Om 10 dager, den 14.januar, har jeg bursdag og blir 24 år gammel! Årene fyker jo av gårde. Jeg sier ikke at jeg er gammel, bare at det går sabla fort likevel! Det føles som om tiden springer ifra meg mens jeg selv springer etter i full panikk av og til. Men sånn er det vel å trives med livet, selv om man får noen utfordringer på veien!
Wish me luck ;)

2 kommentarer:

  1. Luck - og alt det gode som finnes tel deg og dine Idamor :)
    Kjemmmmmmpeflott blogg du har! E syns du e både velreflektert og takknemlig, og det glede mitt hjerte å se at du og dine har det så godt! Gla i deg! Håpa vi får treffes - kanskje likesågodt tel sommern? Hvem vet <3

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Håpe også vi kan møtes til sommern :) Gla i deg også <3

    SvarSlett